Det er nå gått 2 måneder siden inngrepet, og jeg er kommet inn i har ikke tolmodighet fasen. Dette er ikke bra for tolmodighet er viktig i denne fasen. Føler at tilstanden har vært uendret siste 3 uker med smerte rundt operasjons området.
Så siden jeg ikke føler endring så har jeg nå siste dager bestemt i samråd med behandler at jeg skal øke litt i aktivitet og samtidig ta en smertetest. Smertetest skal jeg gjøre ved å teipe opp foten og løpe hurtig i max en time. Kjenner jeg smerte utover den normale smerten jeg har daglig så skal jeg stoppe.
Teipet opp fot
I går løp jeg denne testen under Løp Sammen Askøy sin trening og gjennomløping av ukens segment. Vi har nytt segment hver 14 dag. Vi kaller det Segment Jakten.
Over 25 stykker var med på Segment Jakten.
For å si det slik så gønnet jeg på fra start i en terreng løype på 8km. Egentlig så var føret optimalt for hurtig løping i terrenget med tele i jorda. Med tele så er det også isete partier, så måttet bruke piggsko som ikke hadde så god demping.
Hvorfor terreng og ikke asfalt eller bane? Jo for å utfordre til litt mer bevegelse i hælen. De 8km gikk egentlig overraskende bra og følte ikke på økt smerte. Litt ekstra smerte ved løp i bratt oppover eller nedover, men ikke noe som bekymret meg. Kondisjonen overrasket meg i positiv forstand. Ja det var drita tungt men sprakk liksom ikke. Så med 8 uker med minimal kondisjonstrening så hadde jeg trodd den var dårligere. Jeg vil kjøre en 5km test i løpet av 14 dager hvis jeg får lov av behandler for å se ca hvor jeg ligger på en kort distanse. Ultra formen ligger nok langt frem i tid.
Test løypaTider topp 10 Segment Jakten.
Nå er jeg spent på fortsettelsen der jeg håper jeg klarer å være tålmodig og trene smart. Blir ikke lett gitt så vi får se.
Det har vært en utrolig positiv utvikling siste uken. Jeg har ingen smerte når jeg går vanlig, men hinker litt enda. Håper ikke det blir en uvane denne hinkingen. Jeg går på tur hver dag nå og er oppe i en distanse på 4km og gange. Turene er på asfalt eller bane, men håper å ta mine første skritt i terrenget i løpet av neste uke. Når jeg går kjenner jeg det svir og verker litt i operasjonsområdet.
Gleder meg til å bli skitten på beina igjen
Jeg jobber godt med å massere området rundt akilles 2 ganger for dagen. I tillegg bruker jeg strikk til å dra og tøye akilles.
Tøye akilles med stikk
Prosjekt å styrker kjernemuskulaturen går fremover. Er ikke blitt supermann enda men ser progresjon. Nå er jeg oppe i 21 utførelser i hver øvelse og 2min30sek i planken.
Styrke kjernemuskulaturen
Plan videre nå er å være tålmodig, for jeg vil gjøre mer så sliter med å bremse. Jeg vil sykle mer og samtidig kommer meg litt ut på tur i litt mer variert terreng. Et mål er å komme i gang med små tripping ved nyttår.
Har egentlig ikke så mye mer å si på dette tidspunktet, for det er bare sakte progresjon uten komplikasjoner.
Da begynner det å komme seg. Jeg har begynt å gå til fysioterapi hos Leif Fjellheim. Han har jeg brukt tidligere og jeg kan anbefale han på det sterkeste til andre som trenger oppfølging ved lyter eller plager, som følge av løping.
Ari Bertz som opererte meg ambefalte Bergen fot og ankel spesialisten, men de har ikke avtale med det offentlige og da blir prisen for høy.
Jeg har fått en del øvelser som jeg skal gjøre fremover. En viktig øvelse er å jobbe rolig på balansepute, og tøye akilles med stikk. Dette har jeg nå gjort hver dag i kombinasjon med egen masasje av området rundt akilles.
Billig balanse pute fra Biltema
Videre er jeg begynte på et enkelt program for å styrke kjernemuskulaturen. Programmet består av. Knebøy, utfall, armhevninger, sittups, planken rett og side. Jeg øker med en repitisjon hver dag. Begynte med 6 beveger og 1min i planken. Nå er jeg i 13 bevegelse og 1min20sek i planken. Jeg håper jeg klarer å holde trykket oppe på disse øvelser.
Planken er viktig for kjernemuskulaturen
Løp Sammen Askøy har ikke kunnet ha fellestrening etter innstramminger rundt korona situasjonen. Jeg oppfordret allikevel gruppen til å stille på trening i tidsrommet 18-20 forrige torsdag på Ravnanger idrettsplass. Det kom mange til forskjellige tidspunkt utover kvelden. Det var godt å treffe gruppen igjen. Selv krykket jeg meg 3km rundt banen. Det blir ny økt neste torsdag.
3 uker etter operasjonen er nå krykkene borte for godt, og jeg begynner virkelig å kjenne på fremgangen. I går var jeg innom jobben og det gikk greit i forhold til bevegelse. Jeg var til og med på litt fysisk arbeid, selv om jeg har fått tilrettelagt arbeidsoppgaver. Jeg har en fantastisk arbeidsgiver i TINE. Jeg har til daglig fysisk arbeid men i denne situasjonen har jeg fått tilpasset arbeidet.
Etter jobben den 1.desember gikk jeg rett på Ravnanger idrettsplass. Der åpnet jeg min første luke i julekalenderen. Det ble på første dag 1km hinking rundt banen. Planen er og følge kalenderen framover med gåtur og sykling.
Godt å komme på Strava igjen
Da ser jeg fram til videre trening mot å komme tilbake. Har plan om å være noenlunde tilbake til Bergen Fjellmaraton 3.juni neste år.
Jubileumsstien en gave til turfolk fra Bergen kommuneTraseen til Jubileumsstien
En gave til turgåere fra Bergen kommune var Jubileumsstien i forbindelse med Bergen sitt 950 års jubileum. Gaven skulle være en godbit og vise de flotte turområder som finnes rundt Bergen. Så jeg var spendt da jeg klokken 06.00 lørdag 15 august stilte ved start ved Krokeide fergekai i sør. Turen var fra UT.no beregnet å være 55km lang med et forventet tidsbruk på 22 timer i gangfart. Anbefalt gjennomføring var gjennom etapper, og det var lagt inn 8 etapper med informasjons skilt mellom hver etappe.
Informasjon mellom hver etappe
ETAPPE 1 Krokeide-Fana
Første etappe gikk fra Krokeide over deler av Fanafjellet og til Fana kulturpark nær Fana kirke. Det ble en relativt hard åpning. Terrenget var preget av mye knauser og myrer og var lite løpe vennlig. Merkingen var også til tider dårlig, ikke bare på første delen men egentlig gjennom hele turen. Merkingen må ha foregått på våren uten høyt gress, så nå når gresset var høyt var det vanskelig å se merkingen. Kunne underveis også se at merking var fjernet eller ødelagt av grunner ikke jeg kjenner til. Å merke seg som positivt på denne delen var at utsikten var fin til tider. Det negative var vanskelig nedstigning til Fana kulturpark.
Jubileumsstien totalt og første etappe
ETAPPE 2 Fana-Vallaheiene
Fra Fana gikk turen videre på asfalt før oppstigningen gjennom skogen til Hamrenipa(270moh) som ligger på Smøråsfjellet. Denne etappen gikk fort over og bø ikke på vanskeligheter.
Fra Fana og til Valle
ETAPPE 3 Valle-Myrdalsvatnet(Totland)
Eneste jeg husker fra etappen fra Valle og over Birkelandsfjellet til Myrdalsvatnet ved Totland var den bratte oppstigningen på asfalt fra Valle. Nå begynte tanker å svive om hvorfor turen gikk langt bort fra Bergen. Denne etappen var bare 3km lang og var drita kjedelig.
Merke pinner
ETAPPE 4 Myrdalsvatnet-Søylen(Unneland)
Fra Myrdalsvatnet begir jeg meg inn i Bergens bakgård. Hvorfor legge turen så langt inn bak Bergen? Jeg begriper det ikke. Denne etappen gav ikke noe mening. Hvis jeg husker noe fra turen så var det myr og nedbrent skog etter brann. Ikke fant jeg alle merke pinner heller for de var druknet i høyt gress, så bommet litt på stien. Vel nede ved Søylen på Hardangerveien nær Unneland var jeg lei hele turen. Denne etappen var 6.6km
Furedalen med sine mange myrer
ETAPPE 5 Vidden
Oppstigningen fra nydelige Bratland gård
Etappe 5 skulle være en skikkelig godbit. Etter å ha trasket litt opp og ned på Hardangerveien gikk turen inn i kjent terreng for meg. I hvertfall til Vikinghytten. Stykke fra Bratland gård og til område øst for Ulriken gir nydelig utsikt innover mot Gullfjellet og mot Arna dalen. Det er selvfølgelig tungt og bratt opp men det er god og tørr sti. Oppe på Vidden er det bare å kruse på og nyte omgivelsene. Dette er hva Bergen bør vise frem. Fram til Vikinghytten var det auto piloten som styrte slik at tankene kunne flyte fritt uten å tenke på veivalg eller navigasjon.
Vikinghytten på Vidden
Fra Vikinghytten over Vareggen og til Rolland har jeg aldri løpt før. Hadde gledet meg til dette stykket. Det skuffet ikke. Det jeg merket meg var god utsikt og greie stier. Utfordringen var igjen høyt gress som skaper problemer for hvor trygt foten settes ned. Det var også mangelfull merking noen plasser. Den største utfordringen var ikke løypen men tilgang på vann. Det er sauer på beite i området så vann kan ikke drikkes. Med en så lang etappe så gjorde tørsten seg gjeldende og ble et problem.
Utsikt mot Åsane fra Vareggen
Etter nesten en halvmaraton over Vidden kom jeg til Rolland. Jeg løp inn på nærmeste butikk og kjøpte vann og cola. Fy fan det smakte godt. Nå var det å finne veien videre gjennom asfalt jungelen i Åsane.
ETAPPE 6 Åsane asfalt
2.5km på asfalt med dårlig merking. Hvorfor kaller de dette en etappe?
ETAPPE 7 Myrdal-Støbotn
Var til tider fin utsikt
Fra asfalt jungelen i Åsane gikk turen inn i terreng nord for Bergen. Det var til tider fin og god utsikt mot Askøy og Alver kommune. Ulsetvarden på 288moh gav god utsikt.Det veiet allikevel ikke opp for trasee valg. Stien gikk ofte i dårligt terreng, som i pante felt med mye stubber og løs kvist, noen som skapte utfordringer for trøtte bein. Kanskje opplevelse hadde vært en annen med friske og uthvilte bein.
Vanskelig terreng mot Støbotn
Etter 5.6km var etappe 7 over og jeg var drita lei hele turen.
ETAPPE 8 Støbotn-Tellevik kai
Dette synet savnet jeg nå.
Da var det siste etappe og eneste jeg så frem til var å bli ferdig. Med den tanken i hodet var det tungt å komme seg videre, men etappe 8 var ikke så ille. Turen gikk i variert terreng og bø på fine opplevelser, som nydelige gårder, fin sti og vakkert landskap. Godt å avslutte på denne måten. Ved Tellevik kai etter 6.5km var turen over. 55km var tilbakelagt på 9t30min.
Tur informasjon
OPPSUMMERING
Dette var turen jeg ville ha på CV i jubileumsåret. Jeg har gjennomført og det er det. Dette var ikke noe å vise frem til turfolk mener jeg. Bergen burde heller vist fram det som virkelig er fint turterreng rundt bykjernen.
Askøy på langs 2020 ble avlyst på grunn av pandemien covid-19 kalt Corona som traff hele verden og lammet hele samfunnet.
Askøy på langs avlyst.
Jeg hadde ikke meldt meg på løpet da jeg hadde slitt med kronisk betennelse i høyre akilles. Dette er nå konstatert til å være en rift i akilles feste i hæl, samt Haglunds hæl. I skrivende stund er oprasjon utført.
Siden jeg ikke hadde meldt meg på løpet og korona situasjonen gjorde at jeg ikke fikk behandlet akilles, så ville jeg prøve å gjennomføre noe jeg har tenkt på lenge og det var Askøy på langs tur retur. Det vil bli en ultra på ca 74km.
Arkiv bilde fra mitt første Askøy på langs. Husker ikke årstall.
Jeg hadde dagen før lagt ut mat, drikke, reserve sko og klær på diverse steder, slik at jeg skulle slippe å bære med meg for mye.
Ble ikke masse start på meg i år. Jeg var ensom på Kleppestø kaien.
Klokken 05.30 lørdag 9 mai startet jeg på Kleppestø kai. Det var overskyet så perfekt løpe vær. Planen for dagen var å bruke 6 timer hver vei, der jeg skulle gå i bakker og løpe i lett terreng. Utfordringen for dagen var å holde nede tempoet i starten, for jeg hadde løpt turen mange ganger allerede i år. Jeg er svært glad i Askøy på langs løypa og trener i den jevnlig.
Første stopp var ved Lonevann der jeg spiste en lefse, litt sjokolade og drakk 2.5dl saft. Så langt gikk alt etter planen. Neste stopp skulle være Skippervann. Her spiste jeg en skive og drakk nye 2.5dl saft. Tok med meg en sjokolade i lommen til å spise på veien. Mat er viktig å få i seg fra staten av. Begynner jeg for seint med å spise så går kroppen tom, og det er nesten umulig å få i seg noe utenom drikke. Jeg liker brødmat og lefse på tur. Hater sjokolade.
Ved Vanntårnet var det å skifte til joggesko for nå var det noe km med asfalt inne mot Herdla, og da er det viktig å spare litt på beina. Næring ble inntatt før sekken ble liggende igjen. Trengte ikke den før på returen nå. Jeg kom til Herdla etter ca 5t45min. Det var 15 minutter fortere en plan, men håpet ikke det skulle bety noe.
Jeg ble ikke møtt av disse fantastiske funksjonerer på Herdla i år.
Vel tilbake ved Vanntårnet ble det skiftet til rene terreng sko, sekk ble tatt på og mat og drikke ble inntatt. Ved Oksens vannverk møtte jeg første mann som prøvde seg på Askøy på langs i dag. Skulle etterhvert møte flere og flere som løp alene eller i små grupper, dette siden det var den offisielle dagene for løpet.
Meg og Kristoffer etter treningstur til Herdla på ca 4t40min
Ved Skippervann denne gangen spiste jeg grønnsaks suppe som var på termos. Noe varmt i koppen på en ultra er veldig godt. Nå kom det partiet jeg ikke liker i løypa og det er gjennom skogen fra Skippervann og til Træet. Føler at det er en evighets reise gjennom den skogen, der det går opp og ned på tungt sugende underlag.
Vel gjennom skogen og ut på grusveien ved Singlingevannet kjente jeg at akilles begynte å plage meg ganske mye. Ville jeg klare dette eller måtte jeg stå av. Å stå av et løp eller trening er ikke meg, så jeg fortsatte da jeg viste jeg hadde Ibux og paracet ved depo Lonevann.
Ospåsen var en vond opplevelse denne gangen på grunn av vond akilles ( bilde fra treningstur)
Ved Lonevann hadde jeg et stort depo. Jeg skiftet til tørt på overkroppen, spiste og drakk godt, som skive med spekeskinke og sjokolade melk. Fikk i meg en Ibux og Paracet. Dette er ikke det ideale men var nødt til å ta dette for å komme meg videre.
Det var godt å få på seg tørre klær. Følte meg med en gang litt lettere i kroppen. Den følelsen varte ikke lenge. Opp til Dronning følte jeg meg sliten og tung i kroppen, men jeg er seig og har en god langdistanse stamina, så her var det bare å skjerpe seg.
Kolbeinsvarden 2010 med Blokken.
Vel oppe på Kolbeinsvarden kom regnet og det i kombinasjon med trøtte bein, vond akilles, gjorde turen ned fra fjellet tungt. I 2018 knakk jeg håndleddet under Askøy på langs så den opplevelsen satt litt i meg nå. Tempoet ble defor satt yterliggere ned.
Knekt håndleddet under Askøy på langs 2018
Etter ca 10t40min kom jeg til Kleppestø kai igjen. Glad, våt og med litt vonter her og der så var jeg fornøyd med gjennomføringen. Da var det bare å hake av for gjennomført plan.
Bevis på gjennomføring.
Hva gjør jeg videre nå var min umiddelbare tanke. For hvis jeg ikke får behandling av akilles snarlig så ligger det en ny plan for tur på lur, og det er Jubileumsstien til Bergen sitt 950 års jubileum.
Jeg kom til sykehuset klokken 1045 for utfylling av mange papirer. Fikk i meg en del tabeller og sykehus klær. Videre var det barbering og informasjon fra narkose lege og oprasjons lege. Operasjon var estimert til å ta en time. Jeg ble kjørt inn på operasjonsbordet klar 12. Litt smal talk med de på salen før jeg ble borte av narkose.
Heldigvis ikke gips på, men lett bandasje.
Da jeg kom ut fra operasjonssalen var klokken 13.15. Jeg liker ikke oppvåkning fra narkose. Jeg føler meg rett og slett uvel som om jeg er skikkelig fyllesyk. Måtte bruke munnbind også og det føler jeg meg kvelt i. Fant ikke roen i sengen og ville bare hjem.
Fikk i meg litt mat og drikke, før jeg fikk skiftet til sivile klær. Så kom oprasjons lege og fortalte og viste hva han hadde utført. Det var meislet vekk en kul på hælen (se bilde), og fikset akilles feste.
Se kul på bildetKul er meislet bort
Så var det å vente på papirer som sykemelding (6uker i første omgang), resepter og nye time til oppfølging. Ble så tilslutt hentet klokken 16. Fikk resept på et opiat som heter Tramadol og pamol 1g. Besked var å ta nok smertestillende.
Litt dop.
Vel hjemme var jeg trøtt som bare fan i hele kroppen, men fant ikke roen i det hele tatt. Følte meg hyper og det er sikkert opiat som gjorde. Kvelden gikk og jeg som nå må passe matinntaket var fysen på snop. Spiste både chips og sjokolade, uff da. Gikk til køys etter å ha sett 71 grader nord på TV.
Et av mine favoritter program.
Sengene ble inntatt i håp om å finne roen. Så skjedde ikke for med kveldens dose opiat så var jeg hyper i sengen. Lå å slumret gjennom natten, men hadde ikke smerter. Opp i dag klokken 6 for å få i meg kaffe og litt mat. Får bare bevege meg 5 minutter hver andre time i tiden fremover nå med krykker, så dette blir en prøvelse for jeg som er hyper.
Her trenger jeg god tålmodighet.
Skal prøve å følge opp denne bloggen da jeg finner svært lite informasjon om opptrening etter operasjon av Haglunds hæl.
Løp Sammen Askøy ble til da 5 menn og en dame begynte å løpe intervaller på Ravnanger løpebane i begynnelsen av august. Nå består gruppene av rundt 80 stykker, der det til enhver tid er mellom 40 og 50 på trening. Jeg kommer tilbake til denne gruppen i et senere innlegg.
En strålende morgen.
Løp Sammen Askøy (LSA) virtuelle løp sto på agendaen i dag der jeg skulle løpe maraton på grusveien ved Singlingevannet på Askøy. Løpet ble virtuelt da LSA sitt planlagte løp Backyard Askøy ble avlyst på grunn av korona situasjonen. Det var over 60 stykker som skulle løpe i dag.
Base for dagen var Torvhuset
Klokken 08.00 startet jeg dagen ved Torvhuset der jeg hadde mat og drikke. Torvhuset skulle vise seg å bli base for flesteparten av de som skulle løpe i dag. Det var strålende høstvær så alt lå til rette for en nydelig dag. Jeg hadde kledde meg med ull innerste til kroppen, vindjakke, buff, lue, og hansker. Plan for dagen var å løpe i et tempo på 6 minutter pr km der jeg skulle hjelpe min klubb venn fra Bergen Løpeklubb til sin første maraton. Dette skulle være mitt siste løp med Bergen Løpeklubb for nå er det Ask og Løp Sammen Askøy som gjelder fra nyttår.
Arkivfoto Bergen Løpeklubb under Maratonkarusellen
En maraton på grusveien innebar 10 runder på den kuperte 4.3km lange rundløypa. Det var planlagt stopp for litt næring etter 2 runder, men dette ble forskjøvet til 3 runden. Jeg brukte ca 23 minutter pr runde og tempoet lå ikke på 6 blank men på 5.40 så langt. Litt vann og en bit sjokolade før jeg løp videre. Neste stopp ble etter runde 5, og igjen ble det drukket litt vann og en bit sjokolade ble fortært. Ute i løypa traff jeg hele tiden på smilende og blide løpere. Det virket som om de fleste løp lenger på det virtuelle løpet enn de noen gang før har gjort. Litt Live filming og en liten prat ble det med de fleste.
Cathrine fra Melkesyre hadde tatt seg turen fra byen for å løpe på Askøy.
Runde 5 og 6 gikk unna. Før runde 7 ble det en skive med fårepølse og litt vann ble drukket. Dette var siste matbit før mål. Ut på runde 10 tok jeg en gel egentlig uten at jeg trengte det. Kjente det i magen med en gang, men jeg trengte ikke gå i skauen.
Singlingevannet maraton.
Etter 10 runder var det over med en tid på rundt 3t50m, der farten ble 5.23 minutter pr km, så det ble litt fortere enn plan om 6 blank fart. Kroppen og beina føltes fin etter løpet. Jeg fikk på meg tørt og spiste litt, før jeg ble igjen ved løypa for å heie frem de som fortsatt var ute.
Glade løpere som perset på lengde. Meget sterkt gjort.
Løp Sammen Askøy virtuelle løp ble en stor suksess. Nå er det bare å glede seg til fortsettelsen med denne fantastiske gruppen. Jeg begynnere med å invitere til Sumpen løping på søndag før jeg skal under kniven på tirsdag for å operere for Haglunds Hæl.
I disse tider når Corona viruset innskrenker våres muligheter til å samles i større grupper, og Folkehelseinstituttet sier vi bør være varsom i forhold til nærkontakt med andre mennesker så vil jeg fremover komme med forslag til turer der det ikke er mange andre å treffe på. Slik situasjon er nå så oppsøker svært mange de tradisjonelle turområdene, noe som fører til opphopning av mange mennesker på et sted.
Kart over turen
Vi ser i dag at svært mange lider av brakkesyke, mange har barn som må luftes og mange er generelt rastløs og vil ut å lufte seg. Friluftsliv er da god balsam for kropp og sjel. Så kom deg ut.
Dagens tur tips er en tur jeg gikk og småløp i går. Jeg brukte ca 1 time på den 5km lange turen. For en som ønsker å gå turen så tenker jeg det vil ta rundt 2 timer med 3 korte pauser. Pausene passer det godt å ta på stedene jeg vil nevne i neste avsnitt.
Jeg parkerte ved Skipervannet som ligger ca 1 km etter Spar butikken på Fromreide. Det er begrenset med parkeringsplasser så i verste fall så må du parkere ved Spar butikken. Men som oftest er det ikke noe problem. Fra Skipervannet følger du Askøy på langs stien i nordøstlige retning opp de nye trappene Dugnadsgjengen har bygget. Like etter trappene på stien finner du et gammelt skilt som sier Leirdalsura og følger stien videre. Det er til tider en ganske gjengrodd sti men ved å bruke tålmodighet så finner du nok frem. Tidvise har du god utsikt utover sjøen i retning Fauskanger. Stien følger du helt fram til den tar slutt ved Leirdalsura. Her finner du en turbok som du kan skrive deg inn i. Loggen i boken viser at det ikke er mange som besøker stedet. Her kan du ta deg en pause nede ved sjøen på en av de store steinene i ura. Det er ca 2km til dette stedet fra parkeringsplassen.
Videre går du tilbake på samme sti men vil da på veien finne skiltet som sier Pehøyen. Du tar her av eller går tilbake til bilen. Oppe på Pehøyen er det fin utsikt i retning Øygarden og Nordhordland. Det er ca 700m fra Leirdalsura og til Pehøyen, men mye stigning.
Fra Pehøyen og til turens høyeste punkt på ca 60moh som er Storevardshaugen går det stort sett oppover. Turen har nå kommet opp i 3.5km. Utsikten er her mye det samme som på Pehøyen. Her oppe kan du skrive deg inn i enda en turbok. Denne boken viser at flere folk besøker stedet.
Fra Storevardshaugen er det to muligheter å ta seg ned på. Det enkleste er å følge skiltingen som sier Fromreide. Den tar deg ned igjen til Askøy på langs stien som du følger i nordvestlig retning mot Herdla tilbake til bilen.
Løypa er stedvis våt. Stien er stedvis ganske gjengrodd og noe krevende. Anbefaler deg derfor høye fjellsko hvis du vil holde deg tørr på beina. Er du ikke redd for å blir våt på beina så er gode terreng joggesko supert å bruke.
Jeg har gjort mitt beste for å beskrive turen så godt det lar seg gjøre etter å ha vært gjennom løypa en gang. Kommer til å ta turen igjen for å eventuelt korrigere innlegget. God tur.
I desember 2018 ble det kjent at Salomon Xreid ville legge løpet til Hordaland og med strekningen Voss-Bergen traseen. Løpet vil gå fra fredag 28 til søndag 30 juni. Arrangøren flytter arrangementet fra sted til sted hvert år. Dette var noe oss Askøy gutter som driver med ultraløping tente på, og resulterte i at vi var 4 fra Askøy som meldte oss på løpet. I tillegg så var det 6 fra Bergen Løpeklubb som jeg er medlem i som startet. Dette løpet var på en måte som å løpe på hjemmebane med målgang på Festplassen.
Bergen Løpeklubb deltagerne
Xreid er et ekstrem løp der statistikken sier at bare ca 40 til 50 % av de som starter klarer å komme seg i mål i.h.t arrangørens regler. Regler som går på tidsbruk, legetilsyn, navigasjon m.m.
Opptrening til Xreid ned fra Kiellandsbu og til Botnen
Etter påmeldingen var det å legge opp en plan for trening og konkurranser fremover det neste halve året for å være best mulig rustet til å klare utfordringen. Det er jo egentlig ikke den beste tiden av året værmessig for trening på grunn av været på den årstiden. Men det skulle vise seg at dårlig vær var en av faktorene for at jeg skulle få store nok utfordringer i treningshverdagen. Så det ble mange lange turer i snø, regn, kulde, vind m.m. I tillegg måtte det fylles på med gode intervalløkter. Konkurranser måtte også til for å utfordre kroppen så jeg deltok da på løp som Transgrancanaria 65km, Askøy på langs, Lysefjorden Ultra 65km, pluss en rekke kortere løp.
Lysefjorden Ultra
Det var påmeldt rundt 280 deltagere til løpet, i en løype som var estimert til å være ca 130km lang og med ca 7000 høydemeter med stigning.
Voss – Bergen
Traseen for løpet er ikke merket men vi fikk et GPS spor som vi måtte navigere etter via min GPS klokke. På turen må jeg innom 3 checkpoints(CP) for å etterfylle mat, eventuelt skifte eller ta med mer klær, legetilsyn var også påkrevd. Det var satt tidsfrister fra arrangøren i forhold til tidsbruk mellom disse CP’er så jeg kunne ikke bruke så mye tid jeg ville. I sekken før start var det påkrevd å ha med seg nok utstyr til å kunne oppholde seg i høyfjellet ved dårlig vær, tøy som ulltøy, hansker, lue, regntøy, lommelykt, mat, førstehjelpsutstyr, kompass, kart, fløyte m.m.
Planlegging og pakking av utstyr.Veie utstyr med gram vekt.
Vi var 4 fra Askøy på start på Voss der 3 av oss var enig om å løpe sammen fra start, så fikk vi se hvor lenge vi holdt sammen. Oss 3 fra Askøy var Øyvind Lerø, Cato Bakke Nilsen og meg, i tillegg fikk vi selskap av Remi Kvalheim og Heine Mohn fra Bergen.
Øyvind, Heine, Cato og meg ved Kiellandsbu
Vi startet på Voss fredag 28 juni kl 12.30. Det var varmt på Voss den dagen så det ville bli en utfordring med varmen utover dagen. Første delen gikk fra Voss og opp til Gråsidetoppen på 1307 meters høyde. Dette var en fin oppstigning med nydelig utsikt utover mot Vossafjellene i Nordøst. Her gjaldt det å ikke bruke for mye krefter for reisen mot Bergen var så vidt begynt. Neste strekning var forbi det spektakulære Timeglasset, en steinblokk som bare balanserer på et liten spiss i bunnene av steinen. Deretter løp vi ned mot Torfinnsvatnet og Torfinnsbu, før vi svingte i retning turistforeningens hytte Kiellandbu. Denne strekningen gav mersmak til å løpe igjen ved en senere anledning, for det var nydelige stier. Vi stoppet noen minutter på toppen av Kiellandbu og beundret og tok masse bilder av oss selv og den fantastiske utsikten ned mot Botnen der CP1. Det stupte nå rett ned i Botnen innerst i Fyksesund. Vi brukte nok litt for mye tid ned fra toppen, men som mye av turen så var sikkert i forhold til uhell høy prioritet. Etter ca 7timer fra Voss og til Botnen ankom jeg CP1. Dette var i henhold til skjema for å klare tidsfrister på CP2 og CP3.
Timeglasset
Jeg ble sjekket av lege for å se om jeg var «friske’ nok til å få fortsette gjennom natten. Jeg spist og sekken ble fylt med nødvendige ytstyr for å komme meg gjennom natten. Klokken var rundt 1930 da jeg begynte ferden inn i kveld, natten.
På vei opp til Fuglafjellet.
Jeg skulle nå opp fra null meter over havet og til Fuglafjellet 1360 meter høyde. Opp opp opp det bar, der tiden gikk fort men ikke antall km per time.
Fantastisk skue på toppen av Fuglafjellet
Ved midnatt nådde jeg Fuglafjellet i Kvam kommune som er det høyeste punktet på turen. Jeg var nå i krevende natur men samtidig i vakre omgivelser der jeg ville få nattemørket i noen timer. Det er noe spesielt med løping i mørket, selv om det denne natten ikke var så mørkt på grunn av skyfri himmel. Som jeg sier så er Fuglafjellet et krevende fjellområde så sikkerheten ble satt i høysete. Varme klær ble tatt på og jeg snirklet meg ned fra fjellet, forbi stup, elver og steder med snøfonner. Det er ikke mange veier å komme seg ned fra fjellet så navigasjonen var viktig. Selv slet jeg med navigasjonen da synet mitt i mørket er blitt svekket med alderen, men fikk hjelp av de jeg løp med og etter noen timer var vi nede ved Kvitingsvatnet. Strekningen rundt vannet var ganske kjedelige. Jeg fikk også litt problemer med å finne riktig kurs og sti på et punkt i enden av vannet før jeg kom ned på veien som tok meg inn til CP2.
På vei inn i solnedgangen.
Gruppen kom med godt mot til CP2 kl 4 lørdag morgen. Vi hadde da brukt 8 timer på dette strekket fra CP1.
Slitne men ved godt mot nær CP2.
Her fikk jeg god varm suppe i tillegg til mye annen god næringsrik mat og drikke. Suppen gjorde underverker for meg på dette stadiet. Jeg hadde hatt litt småproblemer med muskulaturen de siste timene, så jeg måtte få i meg nok næring nå. Det var også fantastiske funksjonærer som hjalp meg med varme ord og motivasjon. Var litt spent på hvordan legen ville vurdere meg nå, men det gikk greit. Jeg følte meg nå fresh igjen og klar for neste strekning. Jeg brukte ca 40 minutter på CP2, og fremdeles på skjema til å klare å nå CP3 før cut off. Vi var fortsatt samme gruppe som holdt sammen.
Soloppgang
Neste strekning var i mot Trengereid over Dyrhovden og CP3 ved Gullbotn. Første del nå var på asfalt og her gjorde vi kanskje en liten tabbe ved ikke å løpe, for vi «vandret» på grunn av hardt underlag og da tapte vi en del tid. Etter mange km på asfalt kom jeg til et terreng av myr, lyng, busk og kratt, noe som er krevende å bevege seg i og suger mye krefter. Nå var jeg kommet til den fasen der kroppen begynner å si fra og ville egentlig ikke fortsette. Fikk også problemer med magen og måtte to ganger i skauen. Den vil stoppe og ville ikke ha mat og ble kvalm. Da gjelder det å tvinge i seg mat for uten næring så er det over, så her var det å jobbe knallhardt med seg selv. Som gruppe var det nå vi trengte hverandre. Vi prøvde å motiverte og pushet hverandre på en tøff men samtidig omsorgsfull måte. Det ble også feilnavigering og usikkerhet i forhold til rute valg. Dette krever mye av hver enkelt da det er lett for å bli uenig og kranglevoren i forhold til valg, men vi sto han over.
Min gode venn Øyvind og meg gleder oss over å vite at vi nærmer oss CP3.
Timen gikk og natt ble til dag. Det gikk opp for meg at at vi ikke hadde mer en akkurat tid til å komme oss til CP3 innen 24 timer som var fristen for å få fortsette til mål. Nå var det å hente ut alt av krefter, og mye av de kreftene finnes i et sterkt hode. For igjen ble det feilnavigering og dette stjeler krefter og går utover humøret og motivasjon. Men vi klarte å nå CP3 innen tidsfristen.
Siste fjellet før CP3 på Gullbotn.
Jeg kom til CP3 på Gullbotn og siste kontrollpost før mål etter 23timer og 30min, 30 minutter før cut off på 24 timer. Nå var jeg glade men samtidig var det et stykke igjen. Jeg var klar over at svært mange av de som startet på Voss ikke ville nå tidsfriste her på CP3. Nå ble det tid til litt pleie av kroppen. Rikelig med mat ble prøvet inntatt. Jeg skiftet sko og klær. Blemmer og småsår ble teipet og plastret. Litt intimhygiene måtte også til for det var så som så med toalett forhold på turen. Men jeg synes vi brukte for lang tid nå og følte at kroppen visnet som følge av dette.
Gullfjellet står for tur.
Etter en times pause var det tungt å komme i gang igjen og nå var det rett inn i bakken til Gullfjellet på 1000 meters høyde. Fremdeles var vi samme gruppe. Vi hadde hatt samtaler om vi skulle splitte opp, men vi ble enig om at hvis ikke noe spesielt skulle oppstå så ville vi holde sammen til mål. «Alle for en, en for alle». Det gjensto nå det som består av store deler av løypa til Styrkeprøven Rett Vest som er et fjell løp fra Gullbotn og til Lyderhorn i Bergen. Det er 6 fjell som skal forseres nå før mål. Fordelen nå var at siste del av løype traseen var merket som følge av Styrkeprøven rett vest.
Slik ser merking ut i traseen til Styrkeprøven Rett Vest.
Det var en fordeling tungt start. Jeg hadde ikke noe å gi, kroppen var fullstendig død. Jeg var begynt å bli få negative tanker, men som vanlig så klarer jeg alltid å jobbe meg gjennom slike stunder og jobbet på videre. Det blåste som bare det på Gullfjellet og tåken kom sigende. Vind og tåke gjorde nå at jeg ble kald og våt. Nede ved Redningshytten begynte det å regne og sikten ble dårlig endra dårligere. Nå bar det videre over Austfjellet, Langerinden, Sletteggen og Livarden før jeg skulle ned til Unneland i Arna. Denne etappen gikk meget i tåke, regnbyger og sterk vind, samtidig som terrenget er sugende og tungt. I siste nedstigningen var det så sleipt at det var vanskelig å holde seg på beina. Noen av oss falt her men heldigvis så gikk det fint. Fy flate jeg var glad da vi kom ned til Unneland.
Ulriken.
Nå var det bare opp til Ulriken på 650 meters høyde igjen. Det var ikke bare bare men vi tok skritt for skritt der for min del sikkerhet ble satt enda mer i fokus. Det er så lett å gjøre dumme feil når kroppen er sliten. Været ble også verre samtidig som det begynte å bli mørkere. Jeg merket nå mer en noen gang at vi alle sammen jobbet med oss selv for det var bare vinden og regnet som gav lyd. Ingen av oss orket å vitse og spøke nå, det var taushet som rådet gruppen. Vi kom oss opp til toppen og nå var det siste strekningen mot Ulriken. Etter Ulriken var det ned Oppstemten eller sherpatrapper som de kalles i Bergen som gjensto. Da jeg på stive bein var ferdig med trappene ned fra Ulriken og kjente Bergensk asfalt under skoene mine skjedd det noe. Jeg begynte å grine men jeg holdt dette for meg selv. Følelser flommet og jeg kjente på gleden av ha klart et mål jeg har jobbet mot og tenkt på lenge. Ja jeg har hatt Xreid i tankene siden de startet med sitt første løp fra Dyranut og til Gaustatoppen i 2013.
Oppstemten laget av sherpaer fra Nepal.
Rundt midnatt lørdag passerte jeg mållinjen sammen med de fantastiske vennene som starte sammen på Voss. Fem stykker som startet sammen og fullførte sammen i noe så krevende vitner om styrke og samhold. Det var ikke på tusenvis som jublet da vi kom i mål, men det var mer en nok med bare å få passere målstreken og få en plassering og en tid og ikke DNF(did not finish) eller DNS(did not start), for det var bare 114 som klarte eller fikk fullføre løpet. 35 timer hadde vi brukt. Kan i dag ikke forestille meg at å være så lenge i bevegelse er mulig.
5 startet og 5 kom i mål.
Ved målgang på Festplassen i Bergen ble det stappet en burger i munnen min av min sønn. Det er den beste burger jeg noen gang har spist. Etter målgang følte jeg meg ikke sliten, men…… det gikk bare 5 minutter og kroppen kollapset på en måte. Jeg begynte å fryse og skjelve og beina ville ikke mer forståelig nok. Inntullet i ullteppe ble jeg satt inn i bilen og kjørt hjem. Et eventyr som endte godt var over. Jeg klarte å komme meg i dusjen, spiste en pizza for så og kollapset på sofaen i stuen innrullet i ulltepper.
Ja jeg er en av de som klarte det.
Etter noen timers søvn reiste jeg inn igjen til Bergen og Festplassen for premieutdeling. Var ikke mye krefter igjen i kroppen men dette ville jeg ikke gå glipp av. Stolt fikk jeg min Xreid t-skjorte som et bevis på en prestasjon som jeg vil være stolt av resten av livet.
Beviset på Xreid 2019.
Blir det flere Xreid? Nei og ikke av noe spesiell grunn men en gang er nok og det finnes så mye annet der ute å være med på. Sees i løypa og RunForFun.
Publisert iUncategorized|Kommentarer er skrudd av for Xreid Berger – Voss 2019
Hans Jacob Berntsen var den drivende kraften bak hele maratonmiljøet rundt Fana Stadion i mer enn 30 år så det er naturlig at han har fått et løp til sitt minne. Han gikk bort for 2 år siden. Løpet ble arrangert første gang i 2017.
Hans Jacob Berntsen
Jeg hadde løpet i dag som høstens mål, der målet var å løpe halvmaraton på under 1t30min. Med Karmøy halvmaraton i beina for 14 dager siden, litt for mye familiekos(bland annet med alkohol), førjuls stress på jobben og forberedelser til julekonserter med Follesø Mannskor, så følte jeg meg ganske tom og utladet i kroppen.
Sammen med to blide løpere fra Ask friidrett
Med en temperatur på 3 grader, vindstille og oppholdsvær, så lå alt til rette for å nå tids målet. Plan for dagen var å løpe første halvdel etter skjema til 1t30min, for så å se om jeg kunne øke eller måtte senke tempoet. Ved vending lå jeg akkurat på skjema. Kroppen og beina hadde mer en nok med dette tempoet, så var svært spente på siste halvdel. Jeg jobbet og jobbet som besatt for å holde opp tempoet, og med hjelp fra en motiverende trener Jan Fjærestad som dukket opp i løypa med jevne mellomrom så klarte jeg å holde oppe tempoet til 17km. Da fikk jeg en km på 4.27 minutter noe som gjorde at jeg tapte litt for mye i forhold til skjema. Marginene for meg på en halvmaraton er så liten så med 2 av 21 på henholdsvis 4.24 og 4.27 minutter pr km så tapte jeg 18 sekunder her. Noe som ble helt avgjørende i forhold til dagens mål. Jeg avsluttet løpet på en god måte, men hadde ikke noe ekstra gir til å redde dagens mål. Kom i mål på 1.30.19. Så 20 sekunder bak dagens mål. Ble nummer 34 av 177 startede og nummer 2 i klassen 50-54 år.
Km tiderLøp store deler av løper sammen med Linda Grøning fra Varegg 1.29.55 og Bjarne Otto Lyngbø fra Ask 1.31.34
Er jeg fornøyd med dagens løp? Både ja og nei. Nei fordi jeg har jobbet knallhardt i høst med å klare å toppe med personlig rekord på halvmaraton i dag, noe som ikke gikk. Hadde heller ikke noe ekstra gir å legge inn i løpet av løoet. Ja forde jeg må se høsten under et, og med punktene nevnt i begynnelsen så må jeg være fornøyd. Jeg har vist at jeg har klart å beveget meg fra ultra løper og til en ok halvmaraton løper i min aldersgruppe i løpet av 5 måneder.
Viktig å prøve å holde oppe humøret på en tung dag.
Fana med maratonkarusell og i dag Hans Jacobs Minneløp er en fantastisk og av avslappende arena. Her treffer jeg mange av mine løpvenner som også er trofaste maratonkarusell løpere. Jeg tror jeg nå har 38 løpe i karusellen. Før start i dag traff jeg ildsjelen Frode Monsen som driver Sportsmanden. Han gjør en fantastisk jobb der, selv er et slags støttemedlem av team Sportsmanden. Stå på videre Frode
Sammen med leder av Sportsmanden Frode Monsen før start
Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg ønsket å løpe 10km på under 40 minutter og 5km på under 20 minutter. Akkurat nå så vil jeg ikke klare 10km på under 40 men 5km ligger nok inne. Vil allikevel ikke jobbe hardt for dette nå. Nå blir det å slippe litt opp på treningen og løpe litt etter humør, vær og vind.
Maratonkarusellen for nøyaktig 7 år siden.
Som avslutning vil jeg nok en gang takke Jan Fjærestad for det han gir meg. Han lager treningsprogram, han følger den opp og gir meg konstruktiv feedback på trening og under konkurranse. Ja jeg gjør en jobb selv under trening men du Jan har løftet meg opp flere hakk løpemessig. Vil si til dere der ute som ønsker å løpe, og da uavhengig av nivå så er Bergen Løpeklubb rette klubben. Bergen Løpeklubb er ikke bare for de gode eller beste. Klubben består av løpere på alle nivåer fra den glade mosjonist og til elite løpere. Tar et eksempel med en løper som begynte i klubben for noen måneder siden. I dag på halvmaraton i Fana løp denne løperen inn til personlig rekord med 5 minutter etter bare kort tid med et treningsprogram. Så lurer du på noe i forhold til klubben og kanskje kunne tenke deg å prøve litt så gi en lyd til meg.
Slik bygger Jan Fjærestad en løper.
For nye lesere så har jeg dysleksi så se opp for skriveleifer m.m
Publisert iUncategorized|Kommentarer er skrudd av for Hans Jacobs Minneløp
UltraTrond 