«Ut av komfortsonen igjen», hva tenker jeg på da? Jo i 2 års tid nå så har all min trening dreiet seg om å bli gjort med trivsel som første prioritet. Alt jeg har foretatt meg av trening har vært på et nivå der jeg ikke har presset meg 100%, noe som har gjort at jeg har trent i en komfortabel «sone» med fokus på trivsel. Grunnen til dette har jeg skrevet om i tidligere innlegg der jeg forklarer at jeg har vært gjennom to operasjoner de siste to årene. Slik det ser ut så vil jeg ikke bli bedre i skulderen med tiden, noe som gjør at jeg må forholde meg til det. Kan jeg trene med en vond skulder da tenker kanskje noen? Til det vil jeg si at så lenge jeg lytter til kroppens signaler og retter meg etter dem så tenker jeg det skal gå fint. Jeg har også erfaring fra tidligere operasjon, og da av kne noe som påvirker kroppen mer under løping. Da jeg opererte kneet for ca 7 år siden så gav operasjonslegen uttrykk for at jeg nok ikke ville være i stand til å løpe lengre løp igjen. Jeg gjorde hans ord til skamme gjennom å trene meg sakte og forsiktig opp igjen, gjennom å styrke støtte- muskulaturen i den opererte foten. Dette holder jeg på med nå når det gjelder skulderen. Det var et lite tilbakeblikk så nå var det dette med ut av komfortsonen da.
Jeg har i løpet av den siste tiden syslet litt med tanken på å finne meg et eller flere mål(konkurranse) for å vekke til livet litt av motivasjonen til å trene litt mer strukturert. Har jeg et mål så vet jeg at arbeidsoppgaven i forkant av målet må gjøres. Siden jeg trener jevnlig så er det ikke noe problem for meg å stille på en halv maraton og løpe den, slik jeg gjorde i fjor. Nei, det måtte være et mål som krever mer enn det. Hva skulle det være da? Jeg har vært gjennom Norseman, AXTRI, Ironman Haugesund, pluss mange andre triathlon. Jeg har tatt Jernmannen, løpt Ultra på asfalt , syklet Jotunheimen rundt m.m. Jeg har også svømt 5000m under Bergen Open Water. Tatt 7 fjellstur, Askøy Xtreme og Styrkeprøven rett vest. Så CW’en med utfordringer har det ikke stått på.
Hva mangler? Jo mye, men hva ønsker jeg og hva passer for meg? Jeg har ikke løpt maraton utenfor Norge noe som jeg har tenkt på i mange år. Så da jeg vant en tur i regi av Maratonkarusellen under den årlige nyttårs tilstellningen til Medoc maraton i Frankrike så var et mål satt(http://www.marathondumedoc.com/). Medoc maraton er et slags karneval løp så jeg måtte ha noe i tillegg. Det ble da Berlin maraton siden vi har familie som holder til i Berlin. Begge løpene går i september med Medoc først og Berlin 14 dager senere.
Men hva med noe nytt og da før sommeren setter inn? Jo valget var ikke så vanskelig da jeg ble presentert for Lysefjorden Inn Ultramaraton( http://www.lysefjordrunning.com/). Ultra løp i terreng har jeg aldri deltatt på, og da mitt treningshjerte heller mest mot løping i terreng som gjennom Fenring Langdistanse og Sumpen så var ikke valget vanskelig (https://www.facebook.com/groups/328745697260304/?fref=ts). Min gode trenings-kompis Harald Løbersli deltok på dette i fjor og har snakket varmt om det som omtales som Norges tøffeste ultra løp. Da også flere som jeg løper litt sammen med hadde meldt seg på og det var begrenset med plasser så hoppet jeg på den da det var ca 50 ledige plasser av 300. Nå er det fulltegnet med venteliste. Vips så må jeg ut av komfortsonen.
Da var hoved målene for 2017 satt, og jeg håper kroppen vil spille på lag sammen med god motivasjon. Fasit vil ikke bli gitt så jeg setter ikke to streker under svaret før målet sier fullført. Det vil bli mer på veien mot disse målene som jeg vil komme tilbake til med etterhvert.
Lykke til 🙂