Askøy på langs 2020 ble avlyst på grunn av pandemien covid-19 kalt Corona som traff hele verden og lammet hele samfunnet.
Jeg hadde ikke meldt meg på løpet da jeg hadde slitt med kronisk betennelse i høyre akilles. Dette er nå konstatert til å være en rift i akilles feste i hæl, samt Haglunds hæl. I skrivende stund er oprasjon utført.
Siden jeg ikke hadde meldt meg på løpet og korona situasjonen gjorde at jeg ikke fikk behandlet akilles, så ville jeg prøve å gjennomføre noe jeg har tenkt på lenge og det var Askøy på langs tur retur. Det vil bli en ultra på ca 74km.
Jeg hadde dagen før lagt ut mat, drikke, reserve sko og klær på diverse steder, slik at jeg skulle slippe å bære med meg for mye.
Klokken 05.30 lørdag 9 mai startet jeg på Kleppestø kai. Det var overskyet så perfekt løpe vær. Planen for dagen var å bruke 6 timer hver vei, der jeg skulle gå i bakker og løpe i lett terreng. Utfordringen for dagen var å holde nede tempoet i starten, for jeg hadde løpt turen mange ganger allerede i år. Jeg er svært glad i Askøy på langs løypa og trener i den jevnlig.
Første stopp var ved Lonevann der jeg spiste en lefse, litt sjokolade og drakk 2.5dl saft. Så langt gikk alt etter planen. Neste stopp skulle være Skippervann. Her spiste jeg en skive og drakk nye 2.5dl saft. Tok med meg en sjokolade i lommen til å spise på veien. Mat er viktig å få i seg fra staten av. Begynner jeg for seint med å spise så går kroppen tom, og det er nesten umulig å få i seg noe utenom drikke. Jeg liker brødmat og lefse på tur. Hater sjokolade.
Ved Vanntårnet var det å skifte til joggesko for nå var det noe km med asfalt inne mot Herdla, og da er det viktig å spare litt på beina. Næring ble inntatt før sekken ble liggende igjen. Trengte ikke den før på returen nå. Jeg kom til Herdla etter ca 5t45min. Det var 15 minutter fortere en plan, men håpet ikke det skulle bety noe.
Vel tilbake ved Vanntårnet ble det skiftet til rene terreng sko, sekk ble tatt på og mat og drikke ble inntatt. Ved Oksens vannverk møtte jeg første mann som prøvde seg på Askøy på langs i dag. Skulle etterhvert møte flere og flere som løp alene eller i små grupper, dette siden det var den offisielle dagene for løpet.
Ved Skippervann denne gangen spiste jeg grønnsaks suppe som var på termos. Noe varmt i koppen på en ultra er veldig godt. Nå kom det partiet jeg ikke liker i løypa og det er gjennom skogen fra Skippervann og til Træet. Føler at det er en evighets reise gjennom den skogen, der det går opp og ned på tungt sugende underlag.
Vel gjennom skogen og ut på grusveien ved Singlingevannet kjente jeg at akilles begynte å plage meg ganske mye. Ville jeg klare dette eller måtte jeg stå av. Å stå av et løp eller trening er ikke meg, så jeg fortsatte da jeg viste jeg hadde Ibux og paracet ved depo Lonevann.
Ved Lonevann hadde jeg et stort depo. Jeg skiftet til tørt på overkroppen, spiste og drakk godt, som skive med spekeskinke og sjokolade melk. Fikk i meg en Ibux og Paracet. Dette er ikke det ideale men var nødt til å ta dette for å komme meg videre.
Det var godt å få på seg tørre klær. Følte meg med en gang litt lettere i kroppen. Den følelsen varte ikke lenge. Opp til Dronning følte jeg meg sliten og tung i kroppen, men jeg er seig og har en god langdistanse stamina, så her var det bare å skjerpe seg.
Vel oppe på Kolbeinsvarden kom regnet og det i kombinasjon med trøtte bein, vond akilles, gjorde turen ned fra fjellet tungt. I 2018 knakk jeg håndleddet under Askøy på langs så den opplevelsen satt litt i meg nå. Tempoet ble defor satt yterliggere ned.
Etter ca 10t40min kom jeg til Kleppestø kai igjen. Glad, våt og med litt vonter her og der så var jeg fornøyd med gjennomføringen. Da var det bare å hake av for gjennomført plan.
Hva gjør jeg videre nå var min umiddelbare tanke. For hvis jeg ikke får behandling av akilles snarlig så ligger det en ny plan for tur på lur, og det er Jubileumsstien til Bergen sitt 950 års jubileum.
UltraTrond 